Jesus møter mennesker:

En kvinne med blødninger

Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye, og alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun gjennom mengden og rørte ved kappen hans bakfra. For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» Med en gang stanset blødningen, og hun merket at hun var blitt helbredet for plagen. I det samme kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg.» Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. Kvinnen skalv av frykt, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og falt ned for ham og fortalte ham alt som det var. Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage.»
Markus 5,25–34

Dagens Dose:
Å tro – tror – trodde – har trodd.

Min tro er slik. Min tro er slik. Min tro er slik. Sier folk. I grunnen er det
revnende likegyldig. Vi snakker så mye om «tro» som et substantiv om dagen:
En tro – troen – flere troer – alle troene.

I Bibelen snakker de mye mer om tro som et verb, noe man gjør: Å tro – tror – trodde – har trodd. Noe som viser seg i praksis. Det står til og med at hvis ikke folk rundt oss merker at vi tror, kan man regne troen for å være død.
(Jak 2,17).

Tro sitter ikke i hjertet. Eller i hodet. Troen sitter i beina og hendene. Det er kvinnen i dag et bevis på.

5 minuttern: 5 Mos 1

Alle rettigheter © copyright Knut Tveitereid og Det Norske Bibelselskap.